Som sikkert en del av dere vet så skal Måtten være gudfaren til Mads. Men, så spør man seg selv: Er han skikket til det??
Selvfølgelig er han skikket til det, men for å være helt sikker ble det ordnet
test hvor Dån Måtten Hætta skal få prøve seg som Don Vito Carlone.
Planen er ganske simpel, vi ordnet med lydstudio og en fotosession for å
sjekke om vi kan få Måtten til både å se ut som Don Carlone og høre ut
som han. Ikke lett for en som ser ut som han spiller i boyband og har
lært å snakke engelsk i Hammerfæsk.
Når man sitter på med en pratesyk same i en '82 Ford Escort som tuter mer enn en taxisjåfør i kairo og en snittfart på 120, ender man opp med å få en blanding av bilsyke og dødsangst. Har hørt noen ganger at småprat roer nervene, men ikke med denne væringen. Jeg fikk en følelse av at både æ, i og å betydde noe, men ikke hva. Uansett, så kom vi oss helskinnede frem til
lydstudioet som ligger på Aker Brygge og siden studioet var forsinket så rakk vi å ta en liten peptalk først.
Måtten pratet på og jeg skjønte han snakket om hvor fint det var å bli onkel og at det var stort å bli gudfar. Tror han snakket noe om en sokk som var borte, men jeg er litt usikker. Få mennesker jeg kjenner som klarer å lage snakkelyder både på ut- og innpust, i tillegg var det noen lyder som minnet om prat når han drakk
akerbryggecola til 47 kroner også. Det var spennende å se colaen som rant ned over det vibrerende adamseplet mens fine nordnorske toner fløt ut over en halvfylt
restaurant; folk snudde seg.. Med ett ble Måtten litt skarp i blikket og jeg måtte prøve å skjønne hva han skulle si. "æ e no litt nærvøs før
detta.. Æ kan jo ikke ængelsk. ka ska æ si, ka du sei??" Ikke ofte å se sammenklistrede lepper og intense brune øyne som stirrer med hodet halvveis vridd hos Måtten, men jeg skjønte at han nå var konsentrert. Jeg forklarte han bare at han skulle ha en test om hvem som var den virkelige gudfaren. Jeg ga Måtten et ark med noen av de sitatene som Marlon brukte i Gudfarfilmene, en film som gjorde figuren Don Vito Carlone til den virkelige gudfaren.
"I'm gonna make him an offer he can't refuse."
"But I'm a superstitious man. And if some unlucky accident should befall him...if he should get shot in the head by a police officer, or if he should hang himself in his jail cell, or if he's struck by a bolt of lightning, then I'm going to blame some of the people in this room. And that I do not forgive. But that aside, let me say that I swear, on the souls of my grandchildren, that I will not be the one who will break the peace we have made here today."
Måtten leste gjennom arket flere ganger og trente på hva han skulle si. Litt morro å høre han snakke engelsk, det er nesten som å høre noen synge der han legger trykket på helt feil steder. Når jeg smålo litt så forklarte han meg at "Det æ no sånn vi lært å snakk ængelsk, æ va nu bæst i klassen. Ka du sei?"
Endelig så var studioet ledig og vi fikk rigget oss
til. Konseptet var ganske enkelt. På forhånd så hadde lydopptak av
Don Vito Carlone blitt lagt inn og Måtten skulle repetere det som
ble sagt. Mulig det gikk litt fort for hammerfæskingen, så det endte
opp med at han leste alene. Etter tagningen så var Måtten ganske
stolt, han mente selv at dette var som snytt ut av Marlon Brando, og
ingen ville høre forskjell. Hvordan resultatet ble kan du høre i
spilleren på høyre side..
Ja, ja.. om det var bra eller ikke kan vel
diskuteres. Neste utfordring var å få boybandlook'n hans til å bli
like stilfull som Don Vito Carlone. Vi hadde med oss stylist, frisør
og en fotograf som skulle gjøre underverker med væringen. Det mange
av dere kanskje ikke visste er at Måtten egentlig er same og at han
i tidlig alder ble spådd å bli den første same til å få Oscar.
Her ser vi resultatet av fotosession og det
er jo ingen tvil om at måtten er en ung Marlon Brando.
Måtten hadde også spart i 14 dager til bart, noe som bare
hadde resultert i litt dritt på haka. Men, det er utrolig
hva litt dasspapir og en kam kan gjøre med en same. Synd
ikke flere av ætten følger hans eksempel. Da ville samene
sett litt penere ut og luktet mye bedre.
Etter vi var ferdige gikk en blid Måtten med en håndfull
bilder og med utvidet engelskkunnskaper ut i solen, og
begynnte (selvsagt) å prate. Først så trodde jeg at
engelskkunnskapene hadde gjort
noe med dialekten hans, men så la jeg merke
til at han fortsatt ikke hadde spyttet ut dasspapiret. Det
var egentlig ganske behagelig da det fungerte som en
lyddemper. Jeg valgte å ikke si fra til han og heller nyte
det herlige vårværet.
