her skal vi bo:
"Her skal vi bygge, her skal vi bo.." og hos arnulf var det jo strengt
tatt plass til det. 300 kvm leilighet med utsikt over havet. Sangen
fortsetter "..under den hvite bro" og selv om han ikke hadde noen bro i
leiligheten, så hadde det vært plass til det. Verandaen ble det
naturlige oppholdsstedet i denne fantastiske leiligheten, her kunne vi
snakke om dagligdagse ting, høre på morten synge om æsæx, drikke vårt
mjød og spise vår babb. Vi var jo kjempeklare for å bade og vi lurte på
om hvordan vannet på Malta var. "vet ikke jeg, har ikke badet i havet
siden mai" sa arnulf. Til informasjon så kan jeg fortelle at vannet var
herlig, godt over 20 grader, mye småfisk, fint og vått med tilfeldig
innslag av lokalt søppel. Jeg sier som Jan Pande-Rolfsen "livet er
herlig, dere!!" (han er forresten død)
middag:
Arnulf ville jo gjerne at vi skulle få smake på noe annet enn det lokale
ølet og tok oss med ut på middag på en meksikansk restaurant, det er vel
strengt tatt ingen garati for at han spiser der ved en senere
annledning, men det kan så være. Personlig gledet jeg meg skikkelig til
å smake på maten. Altid spennede å smake på mat i et nytt land, selv om
det var meksikansk i dette tilfellet. Vi fikk utdelt en meny og bestile
oss noe
å drikke. Selv er jeg veldig svak for fojitas og bestilte det, arnulf
bestilte det samme bare i ekstra sterk versjon, og morten som ikke helt
klarte å tyde det som stod på menyen bestilte "a big plate of meat". Det
morsomste var at det skulle han få. Etter et knust glass og noen øl så
fikk vi maten. Smakte herlig!! Morten fikk noe sånt som to kilo med
stekt kjøtt i forskjellige varianter, og to kilo med kjøtt for en
"mager" same er jo ikke så mye. Hvis dere ser på det lille bilde av
morten og overser de rødblanke øynene så ser dere et lite kutt som
stammer fra toalettet på den meksikanske restauranten. På et tidspunkt
sa arnulf til meg "hvis du ikke holder kontroll på morten så går jeg!!"
En time seinere så lå vi å purket i hver vår seng..
dag II:
Våknet opp klokken 06:00 denne morgenen. Ikke fordi jeg var spesielt
uthvilt, men fordi jeg var tørst og varm. Skulle gjerne sagt at grunnen
til denne tørste utelukkende skyldes varmen, men det er often andre
grunner til at man er tøst enn varme. Men, det var varmt, skikkelig
varmt. Heldigvis har arnulf mange tv-kanaler, for det å sovne i denne
varmen var uaktuelt. I utvalge av tvkanaler var det blandt annet tre
forskjellige mtv.kanaler, filmkanaler, sport og en sit-com kanal. Det
ble til at jeg myste på den sistnevnte. 20 sekunder seinere så sov
jeg...
Syden og frokost er jo ofte forbundet med english breakfast. Siden Malta
har vært en engelsk koloni og mange av mattradisjonene bærer et viss
breg av dette så er det jo naturlig å glede seg til dagens første
måltid. Arnulf pleier å bruke en engelsk pub som lå i nærheten.. Genialt
hørtes det ut, og genialt ble det. Tror vi spiste der nesten alle
dagene, bareieren visste vel hva vi skulle ha, selv om frokosten kom
seinere for hver dag som gikk. En engelsk frokost med ekstra kaffe, en
engelsk frokost med tabasco og grønnpepper og en engelsk frokost med
ækstra meat, kætshupp og pæshiær. (perrier)
hænning:
Arnulf måtte jo komme seg på jobb, men fikk lov å komme litt seinere
denne dagen. Vi hadde jo ikke gitt noen forvarsel på at vi skulle komme
og de så dagen i forveien hva arnulf kom til å stri med så de var veldig
forståelsesfulle når han fortalte at han kom noen timer seinere. Vi ble
med arnulf på jobb og fikk vårt første møte med kollektivtrafikken på
Malta. En stor gul buss med en stor svett sjåfør møtte oss. Ganske
morsomt egentlig å sitte på en buss om holder ca. 80 grader, staffull
med mennesker og samtidig er høfflig nok til å hilse på alle den kjører
forbi med å tute. Imponernede spør du meg.. Vel fremme på Oddsalive blir
vi møtt av en opplagt og brun henning, som viste oss rundt og selv om vi
hadde hilst på de fleste fra før så tror jeg det var lurt med en
gjentagelse. Arnulf måtte jobbe litt men vi ble enige om å møtes til
lunsj. Henning tok oss med for å vise oss litt om i nærmiljøet.
I heisen ned snakket vi om den fine leiligheten til arnulf, men for å si
det på en mild måte så var vel leiligheten til henning og anja et hakk
vassere. Den var kanskje ikke like stor, men det er det mest luksiriøste
jeg noen gang har sett. Aldri har jeg satt fine klumpete føtter i en så
fin leilighet og vil vel heller aldri gjøre det. Godt at vi ikke skulle
bo her for hvis morten skulle skaffe seg noen flere prydflekker i pannen
kunne det blitt en dyr opplevelse å få det i denne leiligheten. Henning
sin mor og stefar var på besøk, samt foreldrene til anja. Ikke vanskelig
å se at "eplet ikke faller langt fra stammen" når man møter en så artig
gjeng.
