p&p:
Etter noen timer med rundtur møtte vi arnulf for lunsj og en italiensk
restaurant ble valgt. Pasta og pæshiær; store tallerkner med god fyldig
pasta, store flasker med fransk vann. Nevnte jeg Pande-Rolfsen??
Sikkert. Uansett, etter en time med lunsj så måtte henning og arnulf
tilbake på jobb. Samen og dvergen måtte finne veien til leiligheten på
egen hånd. Men så verdensvante som vi er skulle vel det ikke by på noen
problemer. Har man tid så går det meste, har man ikke god tid så kan det
bli problemer. På ferie så har man aldri dårlig tid... med unntak av når
ting begynner å skje i magen til måtten. For å beskrive det så er det
vel best å følge morten i 1.person. (sare mennesker bør hoppe over neste
avsnitt)
being måtten:
æ kjænne mæ mætt no' nå e det rætt hjæm tel han arwir for en time på
soffaen. Kor e han simen nå da har æ mistet han, kordan skal æ finne
frem da? å der nede er han.. der e en buss, den tar vi. "Dvergen, denna
tar vi!!" Feil vei sier han lille mannen, eplekjekk spør du meg. Ingen
hører på meg. Fine bussa de har her nede, skulle ønske de hadde sånne i
hammerfæsk, det hadde vært noe. Vel, kollektiv overhode hadde jo vært
bra. Ska vi drekka snart, kjenner at æ e tørst nå.. eller er det tørst
jeg er? Må kjenne etter.. blobb, blobb. hmm.. det er vel ikke det magen
sier når den er tøst? ohhh... smerte. Kjenner æ må drite nå. "Er vi
fremme snart, æ må drite". Får forklart at man ikke træng å skrike så
høyt på en fullstappet buss med turister. æ må jo få skrik så mykje æ
vil, iallefall gjør magen min det. Ka faan skjer... æ må på do nå.
Endelig er bussturen over, kor faan e det vi bor? Vi leter og leter, men
alt ser jo likt ut. Når vi kom i går så mener æ å huske at det lå to
byggninger nesten oppe på hverandre.. eehh.. dvergen har funnet frem,
det bobler fælt nå, skikkelig fælt. Prøvde å lufte litt på bussen, men
da kom det en teskje bløtt. Lover ikke bra. Så var det dette med heis, æ
vil ikke ta heis men å løpe nå det går ikke så jeg har vel ikke noe
valg. Endelig er vi inne i heisen.. korsen etasje var det vi bodde i? Æ
trodde vi bodde i første, men der var det bare postkassa. Vi gambler på
at det er 7 etasje og trykker.. og det er ikke bare der det
trykker. Ingen navnskilt på døra, der er det sikkert!! Det var det jo
seff ikke.. det er jo ikke et navnskilt på noen av disse dørene. Vi
prøver 8. etasje, ikke der heller. æ må sitte, klarer ikke å stå,
kjenner kraften forsvinne, det mørkner i hode. Æ sender dvergen på
løpetur for å prøve nøklene i alle dørene i bygget. Hører lette skritt
som løper i trappene. Før virket det skjarmerende at dvergen brukte to
skritt per trappetrinn, nå bare irriterte det. Finner han det snart?? Nå
er det ikke bare hode som mørkner.. "Måtten, det er i 6. etc." hører æ
det jomer i gangen. Æ løp ned gangan, det rænn og bobbla, ting skjer.
Inn døra, men kor var dassen, det er jo så mange dører her, æ prøver..
vakserom, soverom, der er dassen... rekker jeg å sette meg??
Kutt, kutt... dette er en familieside, det som kommer etterpå er
sensurert. Lå oss kort oppsummere med svette, annen veske, en død
underbukse, banning som bare nordlenginger kan og en to kilo lettere
same.
poker:
Det er vel ingen hemmelighet at de fleste i min vennekrets synes det er
morro å spille poker. Den strenge Arnulf hadde gitt oss drikkeforbud
denne kvelden, og siden mannen satt med skikkelige sjetonger og et
perfekt pokerbord var det jo bare å bruke kvelden på å spille. Vi ga oss
tidlig denne kvelden, og med tidlig så mener jeg tidlig om morgenen.
Klokka ble vel rundt 05:00 før vi ga oss, og la meg benytte anledningen
til å takke måtten får å sponse uka for meg og arnulf. :-) Det ble ikke
siste gangen vi satt rundt bordet.
