Søtt og syrlig

Søtt og syrlig

Bilder

Diverse




 

 

 

Hovedside
Aktivitet: Coca-Cola Cup
Dato: 28. februar 2004
Sted: Flatebyhallen – Enebakk
Bakgrunn

Oddasat Junior var et resultat av at de unge, lovende og underholdningsorienterte spillerne i Oddasat så et behov for å slippe unna det resultatjaget de levde i. Det ble flagget høye ambisjoner hos førstelaget og brått var Oddasat også blitt for mange(luksusproblem) for et lag. Løsningen ble at 3 av de som spilte Oddasat til semifinalen uken før, et stk Bibamus stjerne, en engelskmann og en politimann, stilte kansje historiens eldste og tyngste(!) juniorlag.

Laget:
Arnulf W. Wirum.
Storvokst og erfaren spiller. Tunge skudd og kvikke redninger. Viser stor teknikk under oppvarming. Keeper for dagen.
Simen Kristensen.
Liten, kvikk, målfarlig, aggresiv. Sliter med strekk på grunn av sin eksplosive spillerstil. Kaptein på skuta.
Eoin Moroney.
Irsk landslagspiller hentet for sin tacklingsstyrke, moral og unike spilleforståelse.
Anders Mansaas.
Vant til å se mye rart på jobben og lar seg derfor ikke skvette av alt det rare man møter i en slik turnering. Gode langpassninger og driblinger.
Jan Remy Taaje.
Dribler, tilrettelegger og sterk på hodet. Offensiv av natur. Har skylapper for medspillere når han ser målet.
Jo Inge.
Uortodoks, teknisk og rolig spiller. Gladere i å sentre enn å skyte. Oppmann/manager med tungt(!) ansvar.

Vi kan allerede røpe at Oddasats plan var å sørge for at både Oddasat og Oddasat Junior gikk til finalen. Men så skjedde det at to av gutta på Juniorlaget skulle på russefest og laget ble nødt til å unngå videre avansement. Vi koster uansett på oss noen korte referat.

Kamp 1: Oddasat Junior – The Eagles
Det er spennende å se hva som skjuler seg bak et navn. Skulle man møte musikkelskere? Var det en aeroklubb? Var de fuglevenner? Eller kansje bare en gjeng skrapa tynne skihoppere fra Marikollen? Det siste er kansje nærmest. Skihoppere asså. Men i dette tilfellet fra Trønderhopp. The Eagles viste seg å være en gjeng russere i trønderbart-bataljonens uniformer. Hva er det for noe? Du kommer til Norge, skal delta i en vennskapsturnering. Også stiller du opp i Rosenborgdrakter og er like sympatiske som Tyrkia på en normal dag. Det er vel bare et sted til Norge disse kunne bli akseptert, og det måtte vært medløps, på fot, omgitt av adidas-boblejakker og svulmende postulater på gårdsplassen til en leppeslikkende Nils Arne Eggen. Allerede før første spark på ballen er tatt, så står de og roper til ”dommeren”. Vi kaller han for ”dommeren” ettersom det egentlig kun er en person som setter streker hver gang det scores. Noe det gjøres mye av i Juniorkampene. Vel, Simen oppfatter situasjonen raskt og feier ballen i mål før det er gått 5 sekunder av kampen. 1-0 og en flying start på dagen. Oddasats mål nummer 2 kommer etter en presis corner fra Remy mot Jo-Inge som en russer til slutt plasserer i eget hjørne. Og det slutter ikke der. Neida, Oddasat Junior putta nok en gang. Et nydelig plassert skudd som Ola By ikke klarte å ta. 3 mål til Oddasat. Men heldigvis så klarte vi å sørge for at de inkompetene russertrønderne også scora 4 i løpet av de gyldne 14 minutter, og juniorene slapp med skrekken. Det ble tap og russefesten(ikke forveklses med russer) var fortsatt innen rekkevidde.

Resultat: 3 – 4.
Status: 0 poeng og godt spill.
Tilskuere: Oddasat. Deres støtte inspirerte og det var som å spille med vinden i ryggen alle 14 minuttene. Norges beste?

Kamp 2: Oddasat Junior – FK Målkåt
Juniorene fikk seg en skikkelig oppvekker i den første kampen. Det var nære på seier, og det ville vært en ripe i lakken. Man måtte derfor justere ned eget tempo og kvalitet. Den naturlige løsningen ville jo vært å skylle innpå med pølser i vaffel under pausen, men dugnadsånden i Enebakk var dessverre fraværende. De flotte jentene fra 9. klasse hadde tydeligvis vinterferie og vi måtte gå til plan B – nedpsyking av seg selv. Etter en kvikk brainstorming ble laget enige om å snakke om dårlig kondisjon, strekkskader, seriøse motstandere, whiplash-skader og dårlig ”dommer”. Og planen fungerte perfekt. O.J.(Oddasat Junior, red.anm) var ikke i nærheten av å vinne denne kampen. Rett nok, banespillet dominerte de, men målene ble gitt i feil ende. Statistikk fra www.uefa.com visser en posession i favør O.J. på 78%. Likefullt ble det 7 eller 10 måls tap. Da er det deilig å vite at Enebakk er nesten Østfold, og i Østfold ”reiner demm målshjanser åsså sånn” som det viktigste i fotball.

Resultat: 0 – 7 eller 0 - 10
Status: 0 poeng og mye moro.
Tilskuere: Hvor var fansen? Medgangssupportere??? Et tap og borte var de. Buuuu.

Kamp 3: Oddasat Junior – Team Kappa
Når Team Kappa entrer banen runger det et spontant ”åhhhhhhhhhhhhh” fra tribunen. Dette er den ekte homsepatrulje. Voksne menn, påmeldt i en hawaii-turnering, iført hele hvite og tighte italiadrakter med tøffe kallenavn som Mr X på ryggen. Laget som på turneringens egen sider var utnevnt som favoritter. Kremt. Oddasat Junior hadde ingen Edgar Davids på laget, og uten solbriller var de alle så blendet av italienerne at når de vel fikk igjen gangsynet så sto det 0-7 eller 0-10 i boka. På grunn av det sterke skinnet fra Team Kappa så er det vanskelig å referere hva som skjedde der ute. Men en av Oddasat Juniors spillere har i ettertid følt sterkt ubehag nedentil og vurderer anmeldelse for overgrep til Enebakk Lensmannskontor.

Resultat: 0 – 7 eller 0 - 10
Status: 0 poeng og vondt i øynene.
Tilskuere: 13 menn i tettsittende pastellfargede klær og skinnbukser. Noen med lufting for rompeballer. Alle med knekk i det ene håndleddet og en Cosmopolitan i den andre.

Kamp 4: Oddasat Junior – Robots in Disguise
Rett fra øyeklinikken bar det ut for å møte de forkledde roboters forening. Nok en gang lurer man på navnet og hva det betyr. Det er jo allment kjent at Robots in Disguise er slagordet til Transformers, men det gir jo ingen mening. Eller jo, egentlig. O.J. valgte derfor å tro det var fordi alle var stokk stive og treigere enn Ståle Stensaas. Det ble en underholdene kamp. Spillet bølget frem og tilbake, og Arnulf hadde nok en gang minimal støtte fra sine blinde kolleger og dermed mer en nok å henge potene i. Oddasats mål nummer en i kampen, like etterlengtet som Nord-Irlands mål mot Norge, kom etter corner fra Jo-Inge som går igjennom feltet til Simens venstreslegge. Bang i krysset. Nok en gang, og på mystisk vis så gikk det ikke lenge før juniorene hadde avspark igjen. Anders triller ballen fra avspark to meter tilbake til Jo-Inge som ser at keeper står langt ute og plasserer derfor ballen hardt over keeper og inn i motsatt kryss av Simen. Nå er synet og troen igjen kommet tilbake. Oddasat Junior vet at man ikke kan gå videre, og russefesten er trygget. Tempoet skrus opp igjen og ikke mange sekunder går før Anders justerer slegga og banker inn mål nummer 3 for de unge fra Oddasat. Samban er løs, olè olè olè synges fra tribunene. Det e vakkert. Oddasat bryter. Remy stikker i bakrom, får gjennomspillet fra Simen og kan lekende lett trille ballen i mål. Oddasats fjerde mål i en og samme kamp. Ny all-time-high for laget og en merkedag. Fabrikkpipa uler og Oddasat Junior har tapt sin siste kamp knepent 4 – 8. Fra mattetimene lærte vi å regne om, og man ser fort da at 4 – 8 ikke er noe annet enn 1 – 2, og  1 – 2 må da sies å være ganske nærme?

Resultat: 4 – 8 (= 1 – 2)
Status: 0 poeng, synet tilbake og mye moro.
Tilskuere: 30174 betalende tilskuere.

Chikke-lakke-chikke-lakke-bom-bom-bom. Til russefest det bar for juniorene.

Referert av Ante Rodrigues de la Hoya, Samenes Tidsskfrift.

 
simenkristensen.net