Aktivitet: Coca-Cola Cup
Dato: 28. februar 2004
Sted: Flatebyhallen – Enebakk
Bakgrunn
Oddasat Junior var et resultat av at de unge,
lovende og underholdningsorienterte spillerne i
Oddasat så et behov for å slippe unna det
resultatjaget de levde i. Det ble flagget høye
ambisjoner hos førstelaget og brått var Oddasat
også blitt for mange(luksusproblem) for et lag.
Løsningen ble at 3 av de som spilte Oddasat til
semifinalen uken før, et stk Bibamus stjerne, en
engelskmann og en politimann, stilte kansje
historiens eldste og tyngste(!) juniorlag. |
 |
Laget:
Arnulf W. Wirum.
Storvokst og erfaren spiller. Tunge skudd og kvikke
redninger. Viser stor teknikk under oppvarming. Keeper
for dagen.
Simen Kristensen.
Liten, kvikk, målfarlig, aggresiv. Sliter med strekk på
grunn av sin eksplosive spillerstil. Kaptein på skuta.
Eoin Moroney.
Irsk landslagspiller hentet for sin tacklingsstyrke,
moral og unike spilleforståelse.
Anders Mansaas.
Vant til å se mye rart på jobben og lar seg derfor ikke
skvette av alt det rare man møter i en slik turnering.
Gode langpassninger og driblinger.
Jan Remy Taaje.
Dribler, tilrettelegger og sterk på hodet. Offensiv av
natur. Har skylapper for medspillere når han ser målet.
Jo Inge.
Uortodoks, teknisk og rolig spiller. Gladere i å sentre
enn å skyte. Oppmann/manager med tungt(!) ansvar.
Vi kan allerede røpe
at Oddasats plan var å sørge for at både Oddasat og
Oddasat Junior gikk til finalen. Men så skjedde det at
to av gutta på Juniorlaget skulle på russefest og laget
ble nødt til å unngå videre avansement. Vi koster
uansett på oss noen korte referat.
Kamp 1: Oddasat Junior – The Eagles
Det er spennende å se hva som skjuler seg bak et navn.
Skulle man møte musikkelskere? Var det en aeroklubb? Var
de fuglevenner? Eller kansje bare en gjeng skrapa tynne
skihoppere fra Marikollen? Det siste er kansje nærmest.
Skihoppere asså. Men i dette tilfellet fra Trønderhopp.
The Eagles viste seg å være en gjeng russere i
trønderbart-bataljonens uniformer. Hva er det for noe?
Du kommer til Norge, skal delta i en vennskapsturnering.
Også stiller du opp i Rosenborgdrakter og er like
sympatiske som Tyrkia på en normal dag. Det er vel bare
et sted til Norge disse kunne bli akseptert, og det
måtte vært medløps, på fot, omgitt av adidas-boblejakker
og svulmende postulater på gårdsplassen til en
leppeslikkende Nils Arne Eggen. Allerede før første
spark på ballen er tatt, så står de og roper til
”dommeren”. Vi kaller han for ”dommeren” ettersom det
egentlig kun er en person som setter streker hver gang
det scores. Noe det gjøres mye av i Juniorkampene. Vel,
Simen oppfatter situasjonen raskt og feier ballen i mål
før det er gått 5 sekunder av kampen. 1-0 og en flying
start på dagen. Oddasats mål nummer 2 kommer etter en
presis corner fra Remy mot Jo-Inge som en russer til
slutt plasserer i eget hjørne. Og det slutter ikke der.
Neida, Oddasat Junior putta nok en gang. Et nydelig
plassert skudd som Ola By ikke klarte å ta. 3 mål til
Oddasat. Men heldigvis så klarte vi å sørge for at de
inkompetene russertrønderne også scora 4 i løpet av de
gyldne 14 minutter, og juniorene slapp med skrekken. Det
ble tap og russefesten(ikke forveklses med russer) var
fortsatt innen rekkevidde.
Resultat: 3 – 4.
Status: 0 poeng og godt spill.
Tilskuere: Oddasat. Deres støtte inspirerte og
det var som å spille med vinden i ryggen alle 14
minuttene. Norges beste?
Kamp 2: Oddasat Junior – FK Målkåt
Juniorene fikk seg en skikkelig oppvekker i den
første kampen. Det var nære på seier, og det ville vært
en ripe i lakken. Man måtte derfor justere ned eget
tempo og kvalitet. Den naturlige løsningen ville jo vært
å skylle innpå med pølser i vaffel under pausen, men
dugnadsånden i Enebakk var dessverre fraværende. De
flotte jentene fra 9. klasse hadde tydeligvis
vinterferie og vi måtte gå til plan B – nedpsyking av
seg selv. Etter en kvikk brainstorming ble laget enige
om å snakke om dårlig kondisjon, strekkskader, seriøse
motstandere, whiplash-skader og dårlig ”dommer”. Og
planen fungerte perfekt. O.J.(Oddasat Junior, red.anm)
var ikke i nærheten av å vinne denne kampen. Rett nok,
banespillet dominerte de, men målene ble gitt i feil
ende. Statistikk fra
www.uefa.com visser en posession i favør O.J. på
78%. Likefullt ble det 7 eller 10 måls tap. Da er det
deilig å vite at Enebakk er nesten Østfold, og i Østfold
”reiner demm målshjanser åsså sånn” som det viktigste i
fotball.
Resultat: 0 – 7 eller 0 - 10
Status: 0 poeng og mye moro.
Tilskuere: Hvor var fansen? Medgangssupportere??? Et tap
og borte var de. Buuuu.
Kamp 3: Oddasat Junior – Team Kappa
Når Team Kappa entrer banen runger det et spontant
”åhhhhhhhhhhhhh” fra tribunen. Dette er den ekte
homsepatrulje. Voksne menn, påmeldt i en
hawaii-turnering, iført hele hvite og tighte
italiadrakter med tøffe kallenavn som Mr X på ryggen.
Laget som på turneringens egen sider var utnevnt som
favoritter. Kremt. Oddasat Junior hadde ingen Edgar
Davids på laget, og uten solbriller var de alle så
blendet av italienerne at når de vel fikk igjen
gangsynet så sto det 0-7 eller 0-10 i boka. På grunn av
det sterke skinnet fra Team Kappa så er det vanskelig å
referere hva som skjedde der ute. Men en av Oddasat
Juniors spillere har i ettertid følt sterkt ubehag
nedentil og vurderer anmeldelse for overgrep til Enebakk
Lensmannskontor.
Resultat: 0 – 7 eller 0 - 10
Status: 0 poeng og vondt i øynene.
Tilskuere: 13 menn i tettsittende pastellfargede klær og
skinnbukser. Noen med lufting for rompeballer. Alle med
knekk i det ene håndleddet og en Cosmopolitan i den
andre.
Kamp 4: Oddasat Junior – Robots
in Disguise
Rett fra øyeklinikken bar det ut for å møte de
forkledde roboters forening. Nok en gang lurer man på
navnet og hva det betyr. Det er jo allment kjent at
Robots in Disguise er slagordet til Transformers, men
det gir jo ingen mening. Eller jo, egentlig. O.J. valgte
derfor å tro det var fordi alle var stokk stive og
treigere enn Ståle Stensaas. Det ble en underholdene
kamp. Spillet bølget frem og tilbake, og Arnulf hadde
nok en gang minimal støtte fra sine blinde kolleger og
dermed mer en nok å henge potene i. Oddasats mål nummer
en i kampen, like etterlengtet som Nord-Irlands mål mot
Norge, kom etter corner fra Jo-Inge som går igjennom
feltet til Simens venstreslegge. Bang i krysset. Nok en
gang, og på mystisk vis så gikk det ikke lenge før
juniorene hadde avspark igjen. Anders triller ballen fra
avspark to meter tilbake til Jo-Inge som ser at keeper
står langt ute og plasserer derfor ballen hardt over
keeper og inn i motsatt kryss av Simen. Nå er synet og
troen igjen kommet tilbake. Oddasat Junior vet at man
ikke kan gå videre, og russefesten er trygget. Tempoet
skrus opp igjen og ikke mange sekunder går før Anders
justerer slegga og banker inn mål nummer 3 for de unge
fra Oddasat. Samban er løs, olè olè olè synges fra
tribunene. Det e vakkert. Oddasat bryter. Remy stikker i
bakrom, får gjennomspillet fra Simen og kan lekende lett
trille ballen i mål. Oddasats fjerde mål i en og samme
kamp. Ny all-time-high for laget og en merkedag.
Fabrikkpipa uler og Oddasat Junior har tapt sin siste
kamp knepent 4 – 8. Fra mattetimene lærte vi å regne om,
og man ser fort da at 4 – 8 ikke er noe annet enn 1 – 2,
og 1 – 2 må da sies å være ganske nærme?
Resultat: 4 – 8 (= 1 – 2)
Status: 0 poeng, synet tilbake og mye moro.
Tilskuere: 30174 betalende tilskuere.
Chikke-lakke-chikke-lakke-bom-bom-bom. Til russefest det
bar for juniorene.
Referert av Ante Rodrigues de la Hoya, Samenes
Tidsskfrift.