 |
Skrevet av Jo-Inge
Navn: Simen Kristensen
Bor: Rælingen
Jobber: Schous
Personlig ting: To poser kaffe
Skjult talent: Musiker
The Simenz - musikeren som spilte ball
Du har kansje tenkt det, men ikke helt trodde det. Men ja, det stemmer. vår
egen Simen Kristensen er mannen bak 70-tallsfenomenet The Simenz. De fleste
tenker umiddelbart på deres fantastiske comeback i forrige runde av NRK's Da
Capo. Men de av oss som har levd litt lenger husker at bandet gikk som en
farsott over landet med sangene "Vinden fra øst er kjølig" og "Jeg elsker
deg som du er". "Vinden fra øst er kjølig" ble i sin tid opprinnelig
bannlyst fra alle NRK's medier etter sterkt påtrykk fra Sovjetunioen og
Sverige, men dette gjorde ikke annet enn å spre deres kultstatus ut over
landets grenser. Det sies at mang et barn av 70-tallet er unnfanget til en
Simenz konsert på kulturhuset, men det er få som den dag i dag vedkjenner
seg dette. |
Jo-Inge tok turen for å snakke med frontfiguren selv. Vi møter han på en brun
pub like ved jobben hans. Han slenger seg lett tilbake i de brune, delvis
hullete barstolene med en skummende øl i den ene hånden og ukens Larsson - The
far side, under den andre. "Du vet" sier han før jeg har åpnet munnen. "Du vet,
den sangen Vinden fra øst er kjølig. Den handlet aldri om Sovjetunioen eller
andre. Det ville jo vært meningsløst med en slik tittel. Hva om du spellte skiva
på Færøyene eller Skottland??? Da ville jo vi nordmenn vært øst!"
Han skuler mot nabobordet hvor det sitter en gjeng unge menn med rare dialekter
og grønne uniformer. "Ha, se på dem. Dagens vernepliktige. Bruker permpenger på
billig bayer. Dem er liksom blitt bohemer hele gjengen. Bofelleskap på Løkka og
langt hår i hårnett under hjelmene sine". Simen lener seg frem, tar glasset til
munnen, vipper hodet bakover i 90 grader og drar innpå et par gode magedrag med
øl. Jeg forsøker meg endelig og spør han om hvordan bandet startet. Han avbryter
meg raskt og fortsetter ”Du skjønner. Jeg var i garden som vernepliktig. Kun de
beste av de beste ble plukket ut. Jeg var jo kjendis den gang, og ble nærmest
headhuntet til gardemusikken. Men det vakke lett. Jeg var vant til å fronte
bandet og skreiv sangene selv. Det er klart enkelte stusset når jeg spellte
Kongesangen i swingtakt på slottsplassen 17. mai”
Starten
Jo, det er klart. Men du, sier jeg. Alt dette er vel og bra. Men jeg ville som
sagt snakke med deg om The Simenz. Hvem var dere egentlig?. Han drar litt på
det. Virker uinteressert, men fortsetter til slutt. ”Det var meg og en kammerat.
Vidar Hallgren. Vidar spellte trombone i guttemusikken og jeg spellte tuba. Vi
hadde mye moro med musikk og mange minnerike turer på band leier. Men etterhvert
som tenårene gikk mot slutten og 60 tallet snart blei 70 så ble fokus skifta. Vi
hørte Beatles skiver og så alle damene demm fikk på konserter. Du kan vel si det
var starten”.
Den berømte tour of ’77
The Simenz var store nasjonalt helt siden landeslageren ”Jeg elsker deg som du
er” i ’73. Likevell var det et faktum at deres legendarisk ’77 turne gjorde de
til konger av Norge. Mange trodde også at kontinentet skulle erobres. Hvordan
var det fra innsiden?
”Det var fett. ’77 var et bra år for musikken. Vi blei innspirert av mange av
våre musikervenner. ZZ Top’s Tres Hombres, Pink Floyds Dark side of the Moon og
Elvis’ Aloha from Hawaii var nok de skivene som formet oss mest. Vi gikk fra
kulturhus til å spelle i større haller. Husker vi varma opp for David Bowie i
Skedsmohallen. Folk dansa fortsatt swing under Bowies to første sanger på
gigg’en hans. Må ha vært nærmere 8000 personer der. Pressa ga oss publisitet og
brått spellte vi for tusener og ikke hundreder av fans”. Simen reiser seg, går
på toalettet. To minutter senere går toalettdøra opp til susen av håndtørkeren.
På veien tar han med en boks General fra baren. Med et stødig svusj i boksen er
leppen brått blitt større og han fortsetter ”jo, serru. Fansen tok helt av etter
Skedsmohallen. Ved ankomst til Kjevik Lufthavn så husker jeg det lokale
lensmannskontoret måtte eskortere oss ut bakveien. Folk var gærne. Det var
voksne menn og unge jenter så langt øyet kunne se. Resultatet var at vi ga ut
albumet ”The Simenz – (a)live in Norway. Dobbelt platina og omtale i Rolling
Stones magasin”.
Alle gode ting...
Våren 1978. The Simenz er på høyden og spiller live på Tonight Show med Johnny
Carson i New York. En discokledd sal swinger som aldri før. Simen snakker som
vår andre større internasjonale storhet Thor Heyerdahl flytende engelsk i sofaen
hos Carson. ”Yes, int-e-resst-ing khvesjhtonn. Ju si. Sangen is om a girl I rily
liker, and is også a bit funny is the historie bak it”. Det amerikanske publikum
faller pladask og Simen bestemmer seg for at bandet holder hans karriere
tilbake. Han har så mye han ville ha gjort. Et artistisk uttrykk som er
selvstendig fra bandet. Et kort år etter ’77 turneen er det hele over. The
Simenz er ferdig og Simen går solo.
70-tallet endte med en krasjlanding for Simen personlig. Hans soloforsøk på å
blande disco med tradisjonell swing feilet. Simen tok strøjobber som lokal
trubadur og musikklærer på diverse barneskoler. ”Det var tøft. Fra å være en
nasjons yndling, ble jeg brått en nasjons sorte får. Folk kalte meg sviker, POT
hadde mapper på meg jeg aldri har fått innsyn i og manageren stakk av med
penga”. Han trekker på skuldrene og sier lavt ”det var vondt. Det var pokker så
vondt. Selv kidz’a jeg var lærer for tråkka på meg. Jeg unner ingen det
hællvette jeg som kjendis måtte gjennom”.
TONO
Tonoavgiften er blitt Simens redning. Selv om The Simenz og Simens egen
artistkarriere tok en krasjlanding så lever sangene hyppig på landets
radiostasjoner og Mr. Music album. Dette sørget for at han holdt hodet over
vannet gjennom de turbulente årene frem til 1995. ”Det var i ’95. Jeg var i
garden. Ikke demm heller skjønnte musikken min. Drøye 25 år etter at sagaen
startet sa jeg stopp. Jeg fikk 3 uker i kakebua etter fadesen på slottsplassen.
Der så reklame for BI i en utgave av Forsvarets Forum. Det blei banen min. Jeg
dimma hele greia og dro tell BI”
BI Fotball
Simen studerte tre år ved BI. Det var på denne tiden han knyttet vennskap med
det som senere skulle bli manageren i BI Fotball. Etter endt studietid utviklet
dette vennskapet seg til å bli Gutteklubben Grei. På denne måten var veien kort
når det skulle utnevnes manager og trener for BI Fotball. De ga vervene til seg
selv som seg hør og bør. ”Hvorfor ikke. Hvorfor ikke er det eneste jeg kan si om
det”, sier Simen. ”Utover det ser jeg ingen grunn til å kommentere dette. Vi er
fornøyde med tingenes tilstand og ser ingen grunn til å se på alternativer. På
forrige styremøte var det et enstemmig styre som ga oss sin tillit”. Til det
legger vi bare til at det kun var to representanter tilstede på styremøtet,
manager og trener.
Mobilen til Simen ringer og han sier ”nei, jeg er på Kontoret. ”Jobber” litt
overtid. Er der om 15 minutter”. Og med det var tydeligvis vårt møte over. Men
slik er altså historien om Simen. En gammel swinger.
|
